Artikler fra Alaska og Yukon

En grønn kano glir lydløst gjennom morgentåken på Elliot Lake i de mektige Wernecke-fjellene nordvest i Canada. Elgkua som trolsk står med hodet under vann 100 meter unna, har ennå ikke oppdaget Jon og Morten, som sakte glir nærmere den beitende elgen. Med ett trekker elgkua det store hodet opp av vannet i tåken og litervis med vann fosser av pelsen. Elgen vender hodet mot gutta og de store ørene rettes forover mot inntrengerne i fjellheimen. Sakte snur elgkua seg og vasser majestetisk mot bredden. Audiensen med fjellets dronning er over for denne tidlige morgenen.

Tekst og foto: Morten Brekke

Bare et par dager tidligere hadde 11 gutter flydd langt inn i fjellheimen, flere runder med et lite sjøfly fra den lille gruvebyen Mayo, syd for den kjente gullgraverbyen Dawson City. Etter den lange flyturen fra Norge via Vancouver til Whitehorse, hovedstaden i Yukon, samt en lengre busstur, er det befriende å endelig kjenne den friske fjellukten i nesen. Innsjøen Elliot Lake ligger i cirka 1000 meters høyde på samme breddegrad som Steinkjer. Tynne og spinkle svartgraner står tett ned mot vannkanten, men leiren til gutta ligger på en åpen landtunge nesten fri for trær, mellom to av vannene. Der er myggplagen mindre.

De siste gutta som ble fløyet inn holder fremdeles på å reise teltene da Odd løper inn i leiren og griper kameraet sitt:  - Elgoksen står oppe i det øvre vannet. Like snart som han kom, er Odd på vei tilbake til høyden bak leiren. De andre finner kikkert eller kamera og følger etter ham opp skråningen. Dette er villmarka i Canada! En drøm mange av gutta har båret på i mange år. Under innflygning som første gruppe hadde Kato Fredriksen og Morten Brekke med piloten Richard oppdaget to store elgokser i et lite vann med mineralrike vannplanter, ikke så langt fra det som skulle bli leirplassen de neste to ukene.

De fleste som drømmer om Alaskas og Canada har fiske høyt oppe på prioriteringslisten. Denne gruppen er intet unntak. Både Kato, Lars Erik, Odd, Tommy, Per Gunnar, Kåre og Gunnar hadde fiskestenger med fra Norge. Jo, Atle og Jon kjøpte stenger og utstyr i Whitehorse. Morten hadde jobb nok med pumpehagla, videokameraet og som leder for gruppen i villmarka.

Odd og Per Gunnar er de første som virkelig prøver fisket fra den sammenleggbare kanoen. Etter et par timer spennende jobbing ute på det myggfulle vannet er de igjen tilbake i leiren med dagens fangst. Middagen er reddet. Odds kanadarøye på 2.7 kilo kommer til å fylle opp hele stekepanna og Per Gunnars mange småharr på rundt kiloen smaker ikke dårligere, selv om størrelsen er langt mindre enn rekorden i Canada på 2.6 kilo. Denne gang ble all fisken tatt på spinner og sluk. Det skal bli mer fisk de neste dagene og det skal vise seg at Kåre som er fersk som storfisker, skal gå av med seieren i guttas fiskekonkurranse. Hans røyerekord på 4.7 kilo blir stående når gutta drar hjem nesten to uker senere.

Kato fra Senja er vant til barske nordnorske fjell. Hans kommentarer, da han fløy inn i villmarka var imidlertid i sterke, nordnorske ordelag:  - Dæven steike, se på de rå fjellan. Kato er også den første til å foreslå tur i de fantastiske fjellmassivene. I løpet av nesten to uker i fjellene blir det tid til fem lengre fjellturer. På begge sider av det langstrakte vannet strekker fjellene seg i over 1500 meters høyde og på østsiden er den høyeste toppen over to tusen meter høy. Toppen ligger vanskelig tilgjengelig med loddrette klippevegger og løse steinblokker. Nabotoppen derimot, er på de aller flestes ønskeliste. En av de siste dagene i villmarka legger alle i vei mot den første toppen i fjellrekken.

Noen lange og spennende timer senere når syv av gutta målet for turen – snupunktet mellom de raggete og ufremkommelige stenpillarene er på like over 1900 meter. Jo og Morten sier seg fornøyd på et lite gressplatå 100 meter under toppen der de andre snur. Kåre, Odd og Per Gunnar snudde lenger nede i fjellmassivet.

Klokken åtte på kvelden er alle tilbake i leiren. Alle er slitne, svette, sultne og fornøyde selv om Jon har fått et dypt kutt i den ene hånden. Han tro på en løs steinblokk og støttet seg på en stein skarp som en kniv. Alle ser frem til en varm middag med hjemmelagede fiskekaker og stekt røye.

Alaska og Yukon har som i andre nordområder mye vær. I Alaska sier de: Er du misfornøyd med været – vent i fem minutter! Da kan været allerede ha forandret seg. Denne sommeren er derimot spesiell i Yukon med de verste skogbrannene på 30 år.De siste dagene har solen vært tilsløret av dis forårsaket av aske fra de mange brannene nord for Dawson City.

Til tross for mye vær, mangel på sol og for mye sol er alle kjempefornøyd med en spennende tur i noen av verdens siste villmarksområder. Odd fra Tretten uttrykte det på denne måten: - Tross flere internasjonale idrettsmesterskap er dette det største jeg noensinne har opplevd!    Takk for turen!                       Til starten av siden!